Bernini - Romas store "sønn"

Giovan Lorenzo Bernini (1598-1680) den store italienske kunstneren er kjent for sin arkitektur og sine vakre skulpturer under motreformasjonen i Roma. Han var barokkens største universalgeni og kan regnes som 1600 t. Michelangelo.  Han var både maler, skulptør, arkitekt, scenograf,oppfinner og dramaturg. Han ble født i Napoli, men kom til Roma i en alder av sju år da hans far, Pietro Bernini som også var billedhugger fikk arbeid hos Farnesefamilien i Roma. Lorenzo Bernini arbeidet i Roma hele sitt lange liv bortsett fra seks måneder i Paris der han fikk oppdrag for selveste Ludvig 14. 

Bernini hadde et Napoletansk temperament, blandet med Toscansk perfeksjonisme og presisjon. Han var et medfødt geni med en enorm arbeidskapasitet, og revolusjonerte utviklingen innen skulptur både i Roma og i Europa for flere hundreår frem i tid.  Ved sin naturalistiske fremstilling ble han en mester i å "fange øyeblikket" og skape bevegelse både fysisk og physisk. Han var også brilliant til å få frem "stoffligheten"  i den harde marmoren og transformere den til "bløt hud."  Bernini skapte også "rommet" rundt skulpturen og fikk frem det helhetlige mellom skulptur, stuccatur, maleri og palassarkitektur.  Bernini arbeidet under 7 paver i nærmere 70 år, og selv om vi skal nevne noen flere kunstnere fra samme periode, har Bernini hovedæren for det barokke uttrykket i Roma som vi skal se flere eksempler på. 

Billedforedraget vil vare ca 2 timer med innlagt pause!